Lillehammer byavis uke 21
OSLO/LILLEHAMMER: – Det er veldig hyggelig å bli invitert til Lillehammer og Litteraturfestivalen, sier årets festivalkunstner, Liv Heier, som i festivaluken stiller ut på Galleri Zink.
TORE FEIRING
tore@byavis.no
En etablert festivalkunstner
FESTIVALKUNSTNER: Liv Heier stiller for første gang ut i Lillehammer, og er beæret over at det skjer i forbindelse med litteraturfestivalen. Utstillingen åpner 28. juli på Galleri Zink. Her er Liv Heier foran maleriet Unchain My Heart.
Liv Heier født og oppvokst på Eiksmarka rett utenfor Oslo i 1961, nå bor og arbeider hun på et gammelt gårdsbruk som ligger midt i drabantbyen Haugerud i Oslo. Hun er utdannet ved Statens Kunst- og Håndverkskole og Statens Kunstakademi. Heier hadde sin første separatutstilling i 1989 på galleri Wang i Oslo og har siden den gang hatt en rekke separatutstillinger ved blant annet Oslo Kunstforening, Bergen Kunstforening, Galleri Brandstrup, Galleri Trafo, Galleri Henrik Gerner og Ålesund Kunstforening. Videre har hun også stilt ut ved Høstutstillingen og Norske bilder for å nevne noen kollektivutstillinger.
Heier har etablert seg som en viktig samtidskunstner og er innkjøpt av for eksempel Astrup Fearnley, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Stortinget Asker kommune, Statoil og Norges Bank. Hun har også sittet i styret hos Kunstnerforbundet i Oslo, hun har gjentatte ganger mottatt stipend fra Vederlagsfondet og har utført flere portrett- og bokillustrasjonsoppdrag. Det er en fetert kunstner som kommer til byen. – Jeg gleder meg veldig til å komme oppover med nye arbeider og til å få ta del i energien fra litteraturfestivalen. Det har vært inspirerende å kjenne på alvoret i festivalens tema; ansvar, i arbeidet med utstillingens malerier, forteller hun til Byavisa.
Sober palett
Liv Heier er kjent for en sober palett med forholdsvis få farger – Det henger sammen med utrykket i maleriene mine, sier hun, – jeg har opplevd at farger ville ødelegge utrykket i maleriene, at fargene så å si ville ha fortalt en annen historie. Dessuten har jeg hatt mer enn nok med å male meg gjennom ulike nyanser i sort, hvitt… litt rødt kanskje… ser man godt etter er det rom for mange ulike fargetoner i det som ved første øyekast kan virke litt fargeløst. Heier har likevel alltid vært opptatt av farge og det var denne begeistringen som førte henne inn i maleriet. – Som barn tilbragte jeg timer med å beundre ulike fargekart eller skuffer med pastell kritt i alle tenkelig nyanser, erindrer hun. – Å lage bilder handler om ta mange valg, velge bort mye, kanskje for mye … etter tretti år med billedkunst oppleves ikke alle valg som like relevante lenger og jeg spør meg selv om jeg ikke har skrellet bort for mye og gitt meg selv for lite rom, derfor har jeg bestemt meg for å være mindre streng og gi mer plass til både farger og innhold.
Kvinner som svever
– Midtveis i livet er jeg sikkert ikke alene om å bakse med en relativt narsissistisk maktesløshet i forhold til livet som raser avgårde, sier Heier og spør: – Hvor ble tiden egentlig av? Hvilke øyeblikk definerer oss egentlig som mennesker? Kan disse øyeblikkene identifiseres og isoleres fra resten av de sekundene et liv består av? På Galleri Zink kan vi se syv nye malerier utført i olje og lakk på mdf (formpressete treplater i et helt dødt materiale). Titler som: Unchain my heart, Time is of the essence, Svisj, I Monets hage og Tikk, takk lover Heier oss. – Her er det kvinner som for det meste svever gjennom natten omgitt av oppløst arkitektur, urverk, nøkler og tannhjul, men jeg tenker meg at disse kvinnene befinner seg i situasjoner eller tenkte øyeblikk hvor viktige valg kunne vært tatt.
Du maler i en svært klassisktradisjon?
– Jeg gjør kanskje det, selv om jeg ikke opplever at jeg har noe slikt program. Jeg debuterte på 80- tallet og da stod det heftige figurative maleriet sterkt, siden har mange av disse kunstnerne nærmet seg et fotografisk utrykk. Jeg kjenner at det i hovedsak er fra denne moderne tradisjonen jeg har hentet min inspirasjon( Kiefer, Polke, Hocney, Sherman og Bacon).
Kvinnelige akter
– Jeg liker motsetningen mellom nakenhet og den litt tørre tradisjonen aktmaleriet representerer, forteller Heier om maleriene sine, – helt siden debuten på slutten av 1980-tallet har jeg konsentrert meg om kvinnelige aktmotiver. Kvinnene tar utgangspunkt i min egen kropp. Noen av dem sover. Andre bedriver flyøvelser. Noen venter. Flere ser ut som om de flykter innover i seg selv og bare er.
Jobber i fengsel
Det siste året har Heier blitt mindre glad i den økonomiske usikkerheten som følger med kunstnerlivet og har jobbet deltid med sysselsetting av innsatte i et kvinnefengsel. – Jeg har opplevd at det er frigjørende å komme seg litt bort fra atelieret for å smake på et vanlig arbeidsliv, samtidig som det er godt å kunne jobbe med maleriene uten å skulle tenke kommersielt, sier hun, – mest er det maleri jeg jobber med, men jeg har også en liten produksjon av grafikk som jeg vil vise fram på Lillehammer.
Utstillingen henger oppe fra 28.mai til 16.juni i Galleri Zink.
liv heier 